Jeg har ofte lurt på om bønn hjelper. Er det slik at når man sier noen ord så kan man helbrede syke, unngå konflikter, bli reddet fra både det ene og det andre?

Ta meg selv som et eksempel. Da jeg var 7år ble jeg utsatt for en ulykke, jeg og min tvillingsøster klatret på et steingjerde. Jeg husker det som om det var igår. Jeg balanserte meg bortover de løse steinene og plutselig kjente jeg på meg at den steinene rett foran meg måtte jeg ikke trå på. Men jeg gjorde det…….

Det siste jeg husker var at jeg lå på ryggen og så steinen komme, jeg holdt meg for ansiktet for ikke å få den i fjeset. Så ble det mørkt… Jeg husker bare bruddstykker av de 3 neste ukene. Jeg husker blant annet at halve slekta stod over meg og så veldig bekymret ut, jeg husker at jeg ble fraktet i sykebil (i ettertid har det jo blitt stilt mange spørsmål på hvorfor i huleste jeg ikke ble fraktet i sykehelikopter..) og at det var store brøytekanter, 2-3meter. Jeg husker motorlyden av (kjenner jeg får frysninger her jeg sitter) flyet som skulle frakte meg til Ullevåll sykehus. Min kjære mormor som var med sin datter, husker enda at jeg hadde vært mest fortvilet over den høye motorlyden og hadde visst sagt: "Fyttikatta for et bråk". Deretter hadde jeg visst falt ut igjen. 

Min kjære mor hadde kveld etter kveld grått seg i søvne ved sengekanten og ikke vært sikker på om hennes eldste sønn kom til å overleve dette.

Men som dere selvsagt skjønner så overlevde jeg. Riktig nok litt redusert. Jeg hadde fått kløyvd leveren, den ene nyra ble så skvist at den skrumpet inn og forsvant. I tillegg hadde jeg fått store hull i tarmene.

Da jeg kom til bevissthet etter 2-3 uker lå jeg koblet til en haug med slanger og instrumenter. Men det var ikke bare negativt. Far hadde kjøpt en stor "playmo-borg" og jeg hadde fått et av de popluære håndholdte dataspillene som kom ut på begynnelsen av 80tallet. Mitt gikk ut på å stable kasser som skulle kastes på en lastebil. Utrolig morsomt.

Da jeg omsider ble skrevet ut hadde legene sagt at det var et sant mirakel at jeg overlevde, de store skadene jeg hadde fått tilsa at jeg skulle vært dø. Så hvorfor overlevde jeg?

Da jeg kom hjem ble jeg møtt av bestemor som utbrøt: "Eg har bedd for deg kver kvell".

Dersom jeg var et mirakel som overlevde og legene sa at jeg skulle egentlig ikke ha overlevd disse skadene, var det da bønnen til min bestemor som hjalp meg????

 

Vil legge til at jeg har tatt utgangspunkt i et portrett som Morten Krogvold har tatt. (Men henviser til Åndverksloven § 4)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende