Tenk på alle de som har opplevd deja vu, tenk på alle de tingene vi har lyst til gjøre, men som vi aldri får gjort, tenk på alle de talentene vi har, som vi aldri får levd ut. Sist men ikke minst, tenk på de personene vi treffer som det føles som vi har kjent hele livet.
Hvorfor har mennesker som aldri har vært stengt inne i et rom, klaustrofobi? Hvorfor er det mange mennesker som har sterke forbier for slanger, edderkopper, og andre krypdyr? Mange av disse menneskene har aldri sett en slage eller en stor edderkopp i lys levende live. Hvorfor en noen redd for vannet? Jeg vet at mange selvfølgelig har hatt ubehagelige opplevelser med disse tingene/dyrene da de var små eller i voksen alder, men jeg snakker ikke om de, jeg snakker om de som i utgangspunktet ikke har noen logisk grunn til å være redd disse tingene/dyrene.
Jeg liker ikke at folk går bak meg, da mister jeg kontrollen og går mye fortere enn jeg behøver. Jeg var ikke bevisst på dette før min samboer sa. "Må du dilte etter meg slik, kan du ikke gå på siden av meg??" Jeg har også en merkelig føflekk midt på ryggen som ser ut som et skuddhull….hmmmm…
Jeg bestemte meg en dag for å finne ut av dette, så jeg hoppet i det og bestillte en time med regresjon. Jeg må legge til at det var mange andre grunner for at jeg valgte å prøve regresjon, men de hører hjemme i et annet innlegg. I alle fall, etter en meget rar opplevelse fant jeg ut at jeg hadde blitt skutt i ryggen i mitt siste liv. "Hahaha..ja, liksom" Tenker nok mange. "Dette blir for søkt" tenker nok andre. Men ikke steng av eller blokker nå. Tenk litt etter på din egen situasjon, hvorfor er du redd for visse ting? Noen ting skal jeg vedde på at du ikke har noen logisk forklaring på.
En vis person sa en gang. "Energi kan ikke oppstå eller forvinne, bare gå over i andre former" Hva skjer med vår energi, aurafelt osv når vi dør? Energien vår kan jo ikke gå over til jord. Jord har allerede sitt energifelt.
Første gang jeg hørte teorien om homofili, tenkte jeg "Okey, dette ble litt vel drøyt". Etter jeg hadde tenkt meg litt om fant jeg faktisk ut at det ikke var så dumt alikevel. Dersom man tar utgangspunkt i at man har levd før, var man kanskje ei dame i et liv, og i neste liv ble man en mann. Noen klarer ikke denne overgangen og faller tilbake til livet hvor de har vært dame. Dette kan jo skje på hvilket som helst stadie i livet. Når de kommer ned igjen henger de altså igjen i det tidligere livet, ofte fordi dette livet var veldig bra. Sjelen er lik hos alle, derfor skjønner jeg ikke den hetsen ang. homofile. Det kunne likså godt vært deg eller meg som ikke klarte overgangen. Når man snakker om at man skal kurere homofili så blir det sett på som en sykdom som man må "fikse". Det er ingen ting galt med mennesket, vi har alle drømmer og lengsler, hvorfor ikke ubevisst drømme og lengte tilbake til et tidligere liv?
Like sjeler søker sammen. Folk med samme skjebne vil ofte søke sammen. Samler man en haug med folk i et rom vil det raskt skje noen grupperinger. Det er naturlig at man finner sammen med de man har best kjemi eller samhørighet med. Disse personene har ofte felles skjebne. Ser man på oppgaver de har i livet osv..vil dette være forbausende likt. For å forklare det nærmere må jeg trekke inn nummerlogi, som er et kapittel for seg.
Sjelen er på jorda for å lære, vi velger våre foreldre for at vi på best mulig måte skal klare våre oppgaver i dette livet. Alle har vi perfekte foreldre og vi er perfekte foreldre for våre barn. Dette er selvfølgelig i utgangspunktet, ,ye kan skje på veien. Man må heller ikke glemme at man har et ego og at det er noe som heter tilfeldighetens lov.
Nei, det er ingen tvil om at vi har levd før.
